I januar 2021 presset en liten gruppe investorer fra Reddit opp aksjekursen til GameStop fra 20 til over 480 dollar på bare to uker — selv om selskapet hadde tapt penger i årevis. Ingen finansiell rapport kunne forutsi dette, for grunnen lå ikke i tallene. Den lå i menneskelig psykologi, noe de fleste investorer aldri tenker over før de taper penger på grunn av den.
Økonomisk teori forutsetter at investorer opptrer rasjonelt og ser bort fra følelser. I markedet oppstår det imidlertid ofte uforutsigbare scenarioer der deltakerne handler instinktivt og impulsivt.
Den berømte økonomen John Maynard Keynes brukte uttrykket «dyriske instinkter» (animal spirits) for å beskrive psykologien i finansmarkedet. Dette er flyktige menneskelige følelser — eufori, forventninger, grådighet, frykt og panikk. Disse mønstrene former til sammen markedspsykologien. Kort sagt avhenger markedspsykologien av investorenes kollektive sentiment, altså massens stemning, som påvirker hele markedet.
På grunn av følelser opptrer markedet ofte ikke rasjonelt. Investorer kan miste troen på et godt selskap og selge i panikk bare på grunn av dårlige nyheter, selv om regnskapene er utmerkede. Det motsatte kan også skje — at de kjøper masse på grunn av eufori og positive nyheter, selv om selskapet står svakt økonomisk. I begge tilfeller løsriver prisen seg fra verdien.
Dette har vi sett flere ganger. I mars 2020, da koronapandemien stengte ned verden, ble alt solgt unna. Både tapere og selskaper som Microsoft og Apple, med milliarder i kontanter, ble solgt ned. Det spilte ingen rolle hva regnskapene viste — frykten rådde (NPR, 2020). I januar 2021 skjedde det motsatte med GameStop. En gruppe små investorer presset kursen fra 20 til over 480 dollar på to uker, selv om selskapet hadde tapt penger i årevis. Folk kjøpte fordi alle andre kjøpte.
Kilde: NPR, 2020/2021.
Vi husker også januar 2015, da den sveitsiske sentralbanken brått fjernet minimumskursen mot euroen. På én morgen falt euroen kraftig mot sveitserfrancen, og børser over hele Europa stupte momentant mens investorer og valutahandlere famlet etter forklaringer. Samme mekanisme — frykt driver frem feil beslutninger til feil tid (CNBC, 2015).
Det finnes flere typer investorer. Noen observerer kursgrafer og lager prognoser for prisbevegelser. Dette kalles teknisk analyse, som jeg ikke skal gå nærmere inn på her. Målet deres er å kjøpe på bunn og selge på topp. Noen av dem har bedre informasjon og et utviklet nettverk, og reagerer derfor raskere. I sjargongen kalles de tradere. Tradere legger ofte ikke avgjørende vekt på selskapets finansielle tilstand. De endrer raskt markedets sentiment, fordi de ofte kjøper og selger, noen ganger daglig, basert på analyser og følelser.
På den andre siden finnes investorer som baserer beslutninger på fundamental analyse. Det betyr at de analyserer regnskaper, forstår hvordan selskapet tjener penger, hvilke fortrinn og risikoer det har, og hvilken bransje det opererer i. Fundamental analyse skal jeg gå nærmere inn på senere. Denne typen investor, som jeg selv tilhører, følger sjeldnere daglige kursgrafer og prøver sjeldnere å time markedet. De er oftere langsiktig investert. Noen kjøper når sentimentet er negativt og prisene faller, og selger når markedet er euforisk.
En av de mest kjente investorene, Warren Buffett, har brukt nettopp en slik strategi. Langsiktig eierskap i store selskaper, kombinert med å kjøpe når andre er redde, er blant annet det som har gjort ham suksessrik.
Det bør understrekes at følelser påvirker alle investorer. Det finnes også dem som kombinerer begge tilnærmingene — de handler med deler av kapitalen som tradere, og holder resten langsiktig i selskaper de tror på.
Siden deltakerne i markedet er mennesker, kan vi ikke snakke om et fullstendig rasjonelt marked. De atferdsøkonomiske forskerne Daniel Kahneman og Amos Tversky viste at mennesker under usikkerhet tar beslutninger drevet av frykt for tap, ikke kald kalkyle. Derfor kan du ikke beseire psykologien — du kan bare lære deg å ikke følge den.
Det er lettere å forstå markedspsykologi når vi vet hvor alt dette kommer fra. I neste del går vi gjennom en kort historie om børsen — fra Amsterdam i 1602 til dagens Wall Street.