Som du nå vet, er investeringsfond en av aktørene i finansmarkedene. I denne delen ser vi på de forskjellige fondstypene du kan investere pengene dine i.
Investeringsfond
Tenk deg at i stedet for å velge enkeltaksjer — som krever tid, kunnskap og oppfølging av titalls selskaper — kjøper du med ett trekk en liten bit av de 500 største selskapene i verden. Det er nøyaktig det et fond gjør, og det er grunnen til at de fleste profesjonelle investorer i dag råder nybegynnere til å starte nettopp her, og ikke med enkeltaksjer.
Ideen bak disse fondene er kollektiv investering i forskjellige typer eiendeler. Vanligvis er dette aksjer, men også andre typer eiendeler som obligasjoner, som det blir sagt mer om i neste del.
Eksempel: Tenk på et investeringsfond som en stor innkjøpskurv der du og andre investorer legger inn penger. En profesjonell forvalter kjøper deretter forskjellige ting (aksjer, obligasjoner osv.) for å skape avkastning. Du kan gå inn og ut av fondet når du vil, og målet er avkastning på kortere eller lengre sikt, avhengig av dine planer (for eksempel kjøp av bil, sparing til ferie, barnas utdanning, kjøp av bolig, pensjon osv.). Både små og store investorer investerer i investeringsfond, siden kjøpsprisen for en andel vanligvis er lav. Pengene forvaltes av et forvaltningsteam med ansvar for investeringene. Dette teamet plasserer, mot en viss provisjon, aktivt pengene på investorenes vegne etter en bestemt strategi. Provisjoner betales vanligvis i prosent og trekkes fra den totale kapitalverdien. Målet for det profesjonelle teamet er å plassere investorenes penger slik at det gir høyere avkastning enn verdens største børsindeks, S&P 500 (Fidelity Investments, u.å.)
Fordeler:
Diversifisering: I finansverdenen er diversifisering en strategi for å «ikke legge alle eggene i én kurv». Det er prosessen med å fordele pengene dine på forskjellige typer investeringer (f.eks. aksjer, obligasjoner, eiendom, gull) for å redusere risikoen. Hvis én investering begynner å tape verdi, kan andre forbli stabile eller stige, noe som beskytter den totale kapitalen din (Investopedia, 2025g)
Profesjonell forvaltning: Pengene dine forvaltes av et skolert og autorisert team. Dette gjør at du kan bruke den verdifulle tiden din med dine nærmeste i stedet for å følge børsgrafer og lese selskapers finansielle rapporter.
Avkastningspotensial: Fondet kan tjene penger gjennom verdistigning på selskapenes aksjer, utbyttebetalinger og renteavkastning (hvis fondet er investert i obligasjoner).
Lav inngangspris: Kjøpsprisen for en andel er lav, noe som gjør den tilgjengelig (Veri Global, u.å.).
Ulempe:
Høy provisjon: Provisjonen er generelt høyere og kan redusere den totale avkastningen på det investerte beløpet (Veri Global, u.å.).
ETF-er
Disse fondene følger vanligvis en bestemt børsindeks, for eksempel S&P 500 eller en annen. Innholdet i en ETF kan være aksjer, obligasjoner, og i senere tid også kryptovaluta og andre typer eiendeler. ETF-er forvaltes passivt, noe som betyr at det ikke finnes en forvalter som tar provisjon. Disse fondene følger vanligvis utviklingen til bestemte børsindekser. Hvis børsindeksen S&P 500 stiger 3 % over et halvt år, vil ETF-en som følger den indeksen stige omtrent like mye (Tradewell, u.å.).
Denne typen fond handles som enkeltaksjer på børsen. Man kjøper hele andeler, men provisjonen er mye lavere enn ved verdipapirfond (Charles Schwab, u.å.-a).
Eksempel: En av de største og mest kjente ETF-ene er Vanguard S&P 500 ETF (forkortet VOO), som følger børsindeksen S&P 500. Den nåværende prisen for én andel i denne ETF-en er 583 USD (Yahoofinance.com, pris fra 25.07.2025). Den betaler ut et årlig utbytte på 1,36 % på et investert beløp på 1000 dollar. Denne ETF-en er en av de mest populære i verden, fordi den dekker de mest solide og største selskapene og samtidig har svært lave avgifter.
Indeksfond
Denne typen fond er lik ETF-er, men har også noen forskjeller. Indeksfond følger, i likhet med ETF-er, utviklingen til børsindekser som S&P 500. Siden ingen av dem har aktiv forvaltning som styrer dem, er avgiftene i begge fondstypene lavere enn for verdipapirfond. Avgiften for indeksfond er noe høyere enn for ETF-er (Bankrate, 2025).
Forskjellen er at et indeksfond selges og kjøpes én gang om dagen og ikke er like likvid som en ETF. Likviditeten ligger i at du kan kjøpe og selge ETF-andeler på et øyeblikk. Kjøp og salg av indeksfond tar vanligvis flere virkedager. Avkastningen fra et indeksfond ligner avkastningen til børsindeksen det følger (Betashares, u.å.).
Pensjonsfond
Denne typen fond representerer en samlet investering fra arbeidstakere og, noen ganger, arbeidsgivere. Formålet med denne fondstypen er å gi en mindre risikabel og noe lavere avkastning enn de ovennevnte. Slike fond investerer vanligvis i en kombinasjon av aksjer og obligasjoner (CFA Institute Research and Policy Center, 2020). Avkastningen deres er vanligvis mindre risikabel og noe lavere enn andre investeringsfond, fordi hovedmålet er å bevare kapitalen og utbetale lovede ytelser (Legal & General, u.å.). Den gjennomsnittlige årlige avkastningen for offentlige pensjonsfond i perioden 2001–2023 lå i et spenn fra omtrent 5,62 % til 8,58 %, med mange fond også i intervallet 6 % til 7 % (Reason Foundation, 2024; The Pew Charitable Trusts, 2022). Disse fondene blander aksjer og obligasjoner for å redusere risikoen, og etter hvert som man blir eldre, flyttes pengene automatisk over i tryggere investeringer for å beskytte pensjonen (Aviva, 2024).
Viktig merknad!
Hvis du bestemmer deg for å investere pengene dine i en av fondstypene nevnt ovenfor, anbefaler jeg at fondet har UCITS i navnet, på engelsk Undertakings for Collective Investments in Transferable Securities. Enkelt sagt følger UCITS-fond strenge EU-regler og -forskrifter, som juridisk beskytter investorer som deg. EUs regler og forskrifter insisterer på åpenhet om midlene. Med andre ord betyr det at hvert fond må offentliggjøre hvilke typer eiendeler det er investert i, i hvilken andel og til hvilken pris (European Commission, u.å.).
For å forklare dette billedlig, la oss ta følgende eksempel: Tenk på et UCITS-fond som en innkjøpskurv med strenge regler, som overvåkes av EU. I den kan du legge forskjellige ting (aksjer, obligasjoner, kontanter), men bare de som er bekreftet trygge og varierte. Den profesjonelle «kokken» (fondsforvalteren) sørger for at kurven er full av kvalitetsingredienser, og EU sørger for at alt er gjennomsiktig og trygt for deg som investor. Det betyr at du vet nøyaktig hva som er i kurven, hva den kostet, og at pengene dine ikke vil forsvinne på grunn av risikable trekk.
I det tredje kapittelet vil jeg gå mer i detalj om de konkrete stegene for å begynne å investere i Norge. Ha litt mer tålmodighet. Jeg tror det er viktig å forstå teorien før vi går over til praksis. Neste del handler om begrepet obligasjoner, som det er nyttig å kjenne til som nybegynner.
Fond og aksjer gir avkastning, men det finnes en tredje investeringstype som ofte overses — obligasjoner. I neste del forklarer jeg hvordan de fungerer og når det er lønnsomt å bruke dem.