Du kjøpte 10 aksjer til 100 kroner — et innskudd på 1 000 kroner. To år senere gir det samme konditoriet deg 1 500 kroner bare gjennom prisstigning, pluss utbytte på toppen av det. Ingen bank tilbyr en slik avkastning på en sparekonto. Her er hvordan mekanismen bak dette egentlig fungerer.
Aksjer representerer en eierandel i et selskap. Antall aksjer du kjøper bestemmer hvor stor prosentandel av eierskapet du har i forhold til totalt antall utstedte aksjer. Jeg skal forsøke å gjøre dette begrepet tydeligere med et konkret eksempel. Si at du kjøper 10 aksjer i konditoriet til en venn din, som har totalt 100 aksjer. Da blir du eier av 10 % av konditoriet. Hvis prisen på én aksje er 100 kroner, er det totale innskuddet ditt 1 000 kroner.
Hvordan kan du som medeier tjene penger? Det finnes tre vanlige måter:
Gjennom verdistigning på aksjene: Du er nå medeier i konditoriet og deler virksomhetens skjebne med vennen din. Går konditoriet bra, kan verdien på aksjene stige. Hvis verdien på én aksje for eksempel når 150 kroner etter et år, er din pakke på 10 aksjer verdt 1 500 kroner (150 kroner × 10 aksjer).
Illustrerende eksempel med 10 aksjer til stigende pris fra 100 → 150 → 200 kroner, uten innregnet utbytte.
Gjennom utbytte: Utbytte er den delen av overskuddet selskaper betaler ut til sine aksjonærer. Utbytte kan utbetales månedlig, kvartalsvis, to ganger i året eller én gang i året, avhengig av selskapets politikk. I vårt eksempel — hvis konditoriet går stabilt og har god inntjening, kan vennen din bestemme seg for å betale ut et årlig utbytte, for eksempel 1 krone per aksje. Det betyr at du som medeier tjener 10 kroner i året bare på utbyttet.
Kombinasjonen av verdistigning og utbytte: Hvis konditoriet fortsetter å gå godt, kan verdien på aksjene fortsette å stige, for eksempel til 200 kroner per aksje, mens vennen din samtidig betaler ut et årlig utbytte på 1 krone per aksje. Da får du inntekt både gjennom verdistigningen og gjennom utbyttet, som du kan reinvestere om du vil.
Mulig risiko ved konditoriets virksomhet: Konditoriet kan begynne å gå dårligere av flere grunner: ny konkurranse åpner en butikk i nærheten; råvarer som hvete blir dyrere, noe som øker prisen på kaker og terter; eller dårlig service, som forsinkede leveranser, skader ryktet til konditoriet. Uventet høy inflasjon kan også føre til at folk bruker mindre penger på kaker, fordi de prioriterer grunnleggende varer. Disse faktorene kan føre til kortere eller lengre perioder med ustabil aksjekurs.
Hvis konditoriet selger færre kaker og terter, kan verdien på aksjene falle under de investerte 100 kronene per aksje. I så fall kan du selge dine 10 aksjer, men du vil sannsynligvis gå med tap og bare få tilbake en del av pengene du investerte. I verste fall, hvis konditoriet går så dårlig at det går konkurs og stenger permanent, og du ikke selger din andel i tide, blir aksjene dine verdiløse, og du taper hele den investerte kapitalen. Denne risikoen er en normal del av det å investere, så det er viktig å følge nøye med på selskapets virksomhet og markedsforholdene.
Handel med aksjer i store selskaper skjer vanligvis på børser, som er strengt regulert for å beskytte investorer mot bedrageri og pyramidespill. Slike opplegg forbindes ofte med navnet Charles Ponzi, kjent for å ha lovet investorer avkastning på opptil 50 % fra handel med internasjonale postkuponger. Ponzis idé var at disse postkupongene skulle kjøpes billig i utlandet og selges med fortjeneste i USA. Men i stedet for å plassere pengene og skape en reell merverdi for investorene, betalte Ponzi ut krav fra tidligere investorer med pengene fra nye investorer, og brukte også en del av pengene til personlig bruk. I løpet av 1920 kollapset Ponzis bedrageri på grunn av mangel på fersk kapital.
Det totale bedrageriet til Bernie Madoff anslås til rundt 65 milliarder dollar og betraktes som det største pyramidespillet i historien.
Kilde: Markopolos & Fisher, 2011
Bedrageriet til Bernie Madoff, som varte mye lenger nettopp på grunn av hans høye anseelse som tidligere styreleder i den amerikanske børsen NASDAQ, er relevant og relativt aktuelt. Bernie Madoff brukte sin høye status til å rette seg mot miljøer og sosiale kretser som hadde tillit til ham. Madoff lovet investorene sine høy avkastning fra opsjonshandel. I likhet med Ponzi kanaliserte Madoff investorenes nye kapital, i stedet for å investere den på børsen, til å betale ut krav fra andre investorer og til personlig bruk. Han sendte investorene fingerte finansielle rapporter om porteføljene deres, som viste høy avkastning. Under finanskrisen i 2008 sendte mange investorer uttaksordre. Madoff hadde ikke penger til å betale ut alle, og mange tapte innskuddet sitt for godt. Madoff ble senere dømt for bedrageriet. Det totale bedrageriet anslås til rundt 65 milliarder dollar og betraktes som det største pyramidespillet i historien (Markopolos & Fisher, 2011).
Selskaper utsteder aksjer på børsen primært for å finansiere utvidelse av virksomheten, bygging av nye anlegg, produktutvikling eller lignende investeringer. Når det gjelder selskaper i S&P 500-indeksen, er det viktig å vite at dette er selskaper med global tilstedeværelse. De har vanligvis millioner av investorer, og det totale antallet aksjer varierer fra titalls millioner til flere milliarder. Derfor blir du, ved å kjøpe aksjer, eier av en svært liten del av et slikt selskap.
I neste del skal jeg ta for meg de forskjellige typene aksjer, siden jeg tror det er nyttig å kjenne forskjellene mellom dem, særlig hvis du bestemmer deg for å kjøpe aksjer i et bestemt selskap.
Ordinære og preferanseaksjer
Aksjer kan kategoriseres på flere måter. I denne delen forklarer jeg den viktigste inndelingen — i ordinære og preferanseaksjer.
Ved å kjøpe ordinære aksjer i konditoriet til vennen din blir du eier av en bestemt del av selskapet og får stemmerett på generalforsamlingen. Dette gir deg innflytelse på beslutninger om forretningspolitikk, som valg av styre eller sentrale forretningsstrategier. Hvis du for eksempel eier 10 % av de ordinære aksjene i konditoriet, kan du stemme over hvem som skal sitte i styret, eller hvordan nye produkter skal utvikles. Ved konkurs har imidlertid eierne av ordinære aksjer ingen fortrinnsrett ved utbetaling, så det finnes en risiko for at du ikke får noe tilbake av innskuddet ditt.
Preferanseaksjer, på sin side, gir ikke stemmerett eller innflytelse på forretningspolitikken, men har andre fordeler. Eiere av preferanseaksjer får et fast utbytte, hvis selskapet går med overskudd. Hvis konditoriet for eksempel betaler ut et utbytte på 5 kroner per preferanseaksje årlig, ville du med 10 aksjer fått 50 kroner i året. I tillegg har eiere av preferanseaksjer fortrinnsrett ved utbetaling foran eiere av ordinære aksjer ved konkurs, noe som reduserer risikoen for å tape den investerte kapitalen. Selskaper utsteder ofte preferanseaksjer for å trekke til seg investorer som søker stabil inntekt, mens investorer velger mellom disse aksjetypene basert på om de verdsetter innflytelse over selskapet eller tryggere inntekt og beskyttelse ved konkurs høyest.
Utover denne inndelingen klassifiseres aksjer også etter selskapets størrelse (små, mellomstore eller store), samt etter investeringsmål, som vekstaksjer, som tar sikte på verdistigning, eller utbytteaksjer, som gir regelmessige utbetalinger. Aksjer er en god måte å bli medeier i et selskap, som konditoriet, og tjene penger gjennom verdistigning eller utbytte, men de medfører også risiko, som tap av kapital ved dårlig drift eller konkurs. Å forstå forskjellene mellom ordinære og preferanseaksjer hjelper deg med å velge en investering som passer dine mål.
Aksjer er en del av bildet, men ikke hele bildet. I neste del forklarer jeg fond og ETF-er — en måte å investere i hundrevis av selskaper samtidig, uten å måtte analysere hvert enkelt.