En dårlig hveteavling i Ukraina kan gjøre at pizzaen din blir dyrere om noen måneder — uten at verken pizzabakeren eller du er klar over den sammenhengen. Råvaremarkedet, som virker lengst borte fra din daglige hverdag, er faktisk det som raskest når tallerkenen din.
OTC-markedet (over-the-counter) er en type marked der aksjer og obligasjoner handles utenfor den klassiske børsen. Transaksjonene i dette markedet kan skje gjennom et nettverk av mellommenn utenfor den formelle børsen, men kan også skje direkte mellom kjøper og selger. Aksjekursene kan være offentlig definert, men det er ikke alltid tilfelle. Det er mulig å kjøpe såkalte penny stocks, det vil si aksjer i små, børsnoterte selskaper. Det bør nevnes at handelsvolumet i dette markedet er begrenset, og at antallet kjøpere og selgere av verdipapirer er lavere enn på den klassiske børsen (Forbes, 2023).
Råvaremarkedet er markedet for de ulike primærråvarene som er nødvendige i den moderne økonomien (Forbes, 2023). Primærråvarer finnes i naturen og krever ikke videre bearbeiding. Det finnes 50 av dem, delt inn i flere kategorier. For mer informasjon kan du besøke siden economicshelp.org, som jeg selv har brukt som en av kildene. Jeg nevner tre eksempler for hver kategori for bedre innsikt:
Energiråvarer: olje, gass og kull
Edelmetaller: gull, sølv og platina
Industrimetaller: kobber, sink og aluminium
Landbruksråvarer: hvete, soya og kakao
Ukategoriserte råvarer: palmeolje, etanol og ull
La oss også se på et eksempel på hvordan prisen på en primærråvare påvirker sluttkunden: hvis hveteavlingen slår feil i én sesong, blir tilbudet begrenset. Prisen stiger da som regel. De første som merker det er melprodusentene, som må betale en høyere markedspris for hveten. For å få regnestykket til å gå opp, må de selge melet til en høyere pris. Denne prisøkningen på hvete videreføres til bakeriene, siden hvetemel er en av hovedingrediensene i brød, bakervarer og konditorvarer. Bakeriene må nå kjøpe hvetemel til en høyere pris. For å sikre lønnsomheten kan man anta at bakeriene da øker prisen på brød, bakverk, kaker og terter. Du og jeg, som konsumenter, ender opp med å betale en høyere pris for bakervarer og konditorvarer i siste ledd av denne kjeden.
Finansielle derivater
Denne kategorien av markedet omfatter opsjoner (options), futures (futures), terminskontrakter (forwards), tegningsretter (warrants) og bytteavtaler (swaps). Jeg vil på forhånd understreke at dette er kompliserte og risikable finansielle instrumenter som jeg ikke vil gå i dybden på i denne bloggen — jeg vil bare forklare hva de er og hvordan de fungerer. Jeg anbefaler at handel med finansielle derivater overlates til eksperter og profesjonelle investorer.
Opsjoner (options) er basert på verdien av en bestemt vare eller tjeneste, og innebærer en rett, men ikke en plikt, til å kjøpe en bestemt vare eller tjeneste til en bestemt pris innenfor en bestemt tidsramme (Đukanović, 2024).
Eksempel: Du ber en venn om å holde av konsertbilletter for deg til 20 euro, men betaler vedkommende 2 euro for reservasjonen. Hvis konserten blir en hit, kjøper du billettene fra vennen for 20 euro (selv om de nå kostet 50 euro). Hvis du ombestemmer deg, taper du bare disse 2 euroene. Det er en opsjon — du har en rett, men ingen plikt til å kjøpe.
Futures (futures) er basert på en forpliktelse der selger skal selge eller kjøper skal kjøpe en bestemt vare eller tjeneste til en på forhånd avtalt pris og på et avtalt tidspunkt (Đukanović, 2024).
Eksempel: Du avtaler med en bonde at du om seks måneder skal kjøpe 100 kg hvete til 20 euro per kg, uavhengig av markedsprisen. Hvis hveteprisen stiger til 30 euro, går du i pluss fordi du betaler mindre. Men hvis den faller til 10 euro, må du likevel betale 20 euro per kg — kontrakten er bindende.
En terminskontrakt (forward) er lik futures, men er mer skreddersydd og detaljert, og defineres vanligvis direkte mellom partene utenfor børsen eller uten mellommann (Financial Edge, 2024).
Eksempel: Du inngår en avtale med en venn om at vedkommende skal selge sin gamle bil til deg for 5 000 euro. Avtalen gjelder i tre måneder og har to viktige vilkår. Stiger prisen på brukte biler i markedet, får du bilen billigere. Faller prisen, må du likevel betale 5 000 euro. Denne avtalen er kun mellom dere to, uten mellommann.
Tegningsrett, bedre kjent som warrant (warrant), er lik en opsjon, men utstedes direkte av selskapet og gjelder vanligvis retten til å kjøpe selskapets aksjer til en på forhånd fastsatt pris innen en bestemt dato (Investopedia, 2024).
Eksempel: Et selskap gir deg retten til å kjøpe aksjen deres for 10 euro det kommende året. Stiger aksjekursen til 15 euro, benytter du retten og tjener differansen. Forblir kursen under 10 euro ved utløpet, blir retten verdiløs, og du taper hele beløpet du betalte for tegningsretten. I motsetning til å eie aksjen direkte — der du kan vente i årevis på en oppgang — gjelder her en streng tidsbegrensning.
En bytteavtale (swap) er et finansielt instrument der to parter utveksler pengestrømmer basert på forhåndsdefinerte vilkår, vanligvis for bedre risikostyring (Forbes, 2023).
Eksempel: Du har et lån med flytende rente, men er bekymret for at rentene skal stige. Du avtaler med banken å «bytte» din flytende rente mot en fast rente. Du betaler fast rente til banken, og banken betaler din flytende rente. Slik beskytter du deg mot renteoppgang, men hvis rentene faller, kan du tape på avtalen.
Valutamarkedet (foreign exchange market), i dagligtale kjent som FOREX, er det internasjonale, grenseløse markedet for kjøp og salg av valuta til ulike formål (Forbes, 2023).
Eksempel: Tenk deg at du planlegger en reise til USA og trenger amerikanske dollar (USD). Akkurat nå er 1 euro verdt 1,1 dollar. Du går til en valutavekslingstjeneste (som er en del av FOREX-markedet) og får 110 dollar for 100 euro. Hvis euroen svekker seg om en måned og 1 euro bare er verdt 1 dollar, går du i pluss fordi du fikk flere dollar tidligere. Men hvis euroen styrker seg til 1,2 dollar, kunne du fått flere dollar ved å vente. I FOREX-markedet «satser» folk og selskaper på slike valutakursbevegelser for å tjene penger, eller de bytter ganske enkelt penger til reise- eller forretningsformål.
Kryptovaluta (cryptocurrencies) er et marked der man kjøper, selger og bytter digital valuta som Bitcoin (BTC), Ethereum (ETH) eller andre kryptovalutaer. Det er som en digital valutavekslingstjeneste som opererer på internett, der folk handler med disse virtuelle pengene, enten for å tjene på prisendringer, investere langsiktig, eller bruke dem til betaling (Forbes, 2023).
Eksempel: Tenk på Bitcoin som en digital versjon av gull. Hvis du bestemmer deg for å investere 60 000 euro i én Bitcoin, gjør du det via plattformer for kryptohandel (for eksempel Binance eller Kraken), som egentlig er digitale valutavekslingstjenester og børser. Hvis Bitcoin-prisen stiger til 70 000 euro, kan du selge og tjene 10 000 euro. Men faller prisen til 50 000 euro, taper du penger hvis du selger. Noen kjøper Bitcoin fordi de tror det vil være verdt mer på lang sikt, mens andre handler daglig i et forsøk på å tjene på små prisendringer.
Og med dette avslutter vi delen om typer finansmarkeder. Som du, jeg håper, selv har kunnet se, er finansmarkedet mangfoldig, og det samme gjelder investeringsmulighetene. Det samme gjelder risikoen for å tape penger, som også kan være høy.
Nå som vi vet hva som handles, og hvor, er det tid for å fokusere på det som interesserer oss mest — aksjer. Hva er de, hvordan fungerer de, og hva bør man være oppmerksom på.