Hva er ikke en investering?

Noen som kjøper bitcoin fordi «alle sier det stiger», og noen som kjøper en aksje i Coca-Cola etter å ha analysert selskapets finansielle rapporter, gjør to helt forskjellige ting — selv om begge sier at de «investerer». Forskjellen mellom dem ligger ikke i hva de kjøper, men i hvorfor.

Mens investering er basert på analyse og en langsiktig strategi, er spekulasjon å kjøpe et bestemt aktivum kun i forventning om at prisen skal stige på kort sikt, uten noen dypere forståelse av dens fundamentale verdi. I bøker og på sosiale medier brukes ofte begrepet «spekulasjon» som det motsatte av «investering».

Ifølge økonomen Philip Fisher, i boken Common Stocks and Uncommon Profits and Other Writings (Fisher, 1958), krever aksjeinvestering grundig analyse, en langsiktig tidshorisont og forståelse av selskapets virksomhet. Spekulasjon er den motsatte tilnærmingen, som ikke tar disse faktorene i betraktning.

«Børsen er full av folk som kjenner prisen på alt, men verdien av ingenting.»— Philip A. Fisher, Common Stocks and Uncommon Profits (1958)

Tre kjennetegn ved spekulasjon

Her er noen av de grunnleggende kjennetegnene ved spekulasjon:

• Avhengighet av prisstigning: Spekulanter er utelukkende avhengige av at markedsprisen stiger. Siden ingen kan forutsi prisbevegelser, blir denne tilnærmingen i praksis et veddemål.
• Umulig å forutsi: Det er nesten umulig å treffe det ideelle tidspunktet for kjøp og salg, eller å vite hvilken pris som er gunstig og hvilken som ikke er det.
• Skaper ikke merverdi: Spekulasjon skaper ikke merverdi som utbytte, salgsvekst, nye arbeidsplasser eller nye produkter.

Gull

Gull og kryptovaluta regnes ofte som spekulasjon, fordi de oppfyller kriteriene nevnt over. Verdien deres avhenger direkte av markedsprisen. Når du kjøper gull, kjøper du en bit edelt metall, og det er hele grunnlaget for verdien.

Den avgjørende forskjellen fra en eierandel i et selskap er at gull ikke skaper noe nytt. En gullstang i safen er den samme gullstangen ti år senere — den ansetter ingen, selger ingen produkter, betaler ikke utbytte og investerer ikke i egen utvikling. Den eneste måten å tjene på den er at noen andre senere er villige til å betale mer. Et selskap kan derimot øke inntektene, åpne nye markeder og betale ut en del av overskuddet til eierne, uavhengig av hva som skjer med aksjekursen den dagen.

I tillegg kommer kostnader som ikke finnes på børsen:

• Forskjellen mellom kjøps- og salgspris. Gull kjøper du som regel dyrere enn du umiddelbart kan selge det for. Denne forskjellen er en kostnad du betaler på forhånd, før prisen har beveget seg i noen retning.
• Oppbevaring og forsikring. En gullstang hjemme innebærer tyveririsiko, og en bankboks kommer med en årlig avgift.
• Verifisering av autentisitet. Ved salg kreves sertifikat og original emballasje; uten dette faller prisen.

Det er verdt å skille mellom formene gull kjøpes i. Investeringsstenger og mynter følger metallprisen og ligger nærmest det vi forstår med å investere i gull. Smykker er ikke en investering — prisen inkluderer også håndverk, design og butikkens margin, så ved videresalg får man tilbake betydelig mindre enn man betalte. Det finnes også børsnoterte gullfond, som løser oppbevaringsproblemet fordi de handles som en aksje, samt aksjer i gruveselskaper, som ikke er det samme som gull — de har sin egen virksomhet, gjeld og ledelse, og kan derfor falle selv når metallprisen stiger.

Med dette sier jeg ikke at gull ikke har en plass i en portefølje. Det har det, men som forsikring, ikke som vekstmotor — noe grafen under også viser.

Graf 2. Total avkastning for S&P 500, Dow Jones, gull og sølv (rød, blå, gul og grå linje) de siste 30 årene.Kilde: Longtermtrends.net, åpnet 23.7.2025.

Graf 2 viser tydelig at børsindeksene S&P 500 og Dow Jones har gitt høyere total avkastning enn gull og sølv de siste 30 årene. Gull kan være god beskyttelse av kapital mot inflasjon, samt for diversifisering, altså spredning av kapitalen (Goldman Sachs, 2024).

Kryptovaluta

Kryptovaluta kan gi enorm avkastning på kort tid, men verdien kan være svært volatil (Wainwright, 2024). Fall på femti prosent eller mer har skjedd flere ganger, og det i løpet av noen måneder. Slike svingninger er vanskelige å tåle når det gjelder penger du faktisk er avhengig av.

Hovedproblemet er at det ikke finnes en allment akseptert måte å fastslå hva en kryptovaluta er verdt. For et selskap kan man se på inntekter, overskudd, gjeld og eiendeler, og vurdere om aksjekursen er for høy eller gunstig. Kryptovaluta har ingen inntekter eller overskudd — prisen avhenger utelukkende av hva andre er villige til å betale. Det er nettopp det første kjennetegnet på spekulasjon fra begynnelsen av dette kapittelet.

Det finnes også risikoer som rett og slett ikke eksisterer på en regulert børs:

• Tap av tilgang. Hvis du mister passordet eller tilgangsdataene til lommeboken, er midlene uopprettelig tapt. Det finnes ingen skranke, bank eller domstol å henvende seg til.
• Plattformkonkurs. Historien i denne bransjen er full av børser som har sluttet å virke eller gått konkurs, der brukerne tapte midlene de hadde liggende der. I motsetning til regulerte markeder finnes det ofte ingen garantifond eller tilsynsmyndighet.
• Bedrageri. Nye kryptovalutaer kan lanseres uten noen form for kontroll. Et vanlig opplegg er at skaperne selger alt de har etter en prisstigning og forsvinner, og lar andre stå tomhendt tilbake.
• Regulatorisk usikkerhet. Regelverket er fortsatt i endring fra land til land, og endringer i reglene kan påvirke hvordan og på hvilke vilkår det handles.

På grunn av det abstrakte ved kryptovaluta og mangelen på en allment akseptert fundamental analyse, er verdien av kryptovaluta et åpent spørsmål for meg, og jeg anser dem som en for risikabel kategori for investering i denne bloggens sammenheng. Med dette sier jeg ikke at det er umulig å tjene penger på spekulasjon — mange gjør det — men at en slik tilnærming ligner mer på gambling enn på investering. Velger du likevel denne veien, bør du bare investere et beløp der et fullstendig tap ikke vil rokke ved din økonomi.

Aksjer som spekulasjon

Handel med selskapsaksjer kan også være spekulativ, avhengig av tilnærmingen som velges. Det beste eksempelet på dette er aksjer i perioden 2000–2002. Denne perioden er kjent som dot-com-krisen. Folk investerte massivt sin oppsparte kapital i teknologiselskaper, uten innsyn i virksomheten som på ingen måte kunne rettferdiggjøre prisen.

Aksjekursene til selskaper som pets.com, webvan og eToys var enormt høye, samtidig som de hadde minimale eller ikke-eksisterende inntekter. Mange slike og lignende selskaper gikk konkurs, og dermed gikk også kapitalen til mange som hadde kjøpt disse aksjene tapt for godt (Chancellor, 1999). Et annet eksempel er lignende spekulasjon med aksjer i GameStop. GameStop ble i 2021 et symbol på spekulativ handel da tusenvis av småinvestorer via Reddit-forum planla og deretter kjøpte aksjer for å drive opp prisen. Målet var å påføre tap på investeringsfond som hadde satset på at aksjekursen skulle falle (CNBC, 2021).

Det finnes mange flere eksempler, og de er lette å finne med et enkelt søk på internett. Jeg anbefaler blant annet sidene investopedia.com og cnbc.com for å lære mer.

Situasjonene med dot-com-krisen og GameStop viser tydelig at aksjehandel kan være spekulativ. Å forstå forskjellen mellom disse to tilnærmingene er avgjørende for å bygge en sunn og holdbar strategi for kapitalvekst, uten å stole på flaks eller massehysteri i markedet. I neste del forklares hvordan tid og avkastningsgrad påvirker veksten i den investerte kapitalens verdi.

Nå som vi vet hva en investering er og ikke er, er det tid for å møte noe som skremmer mange bort fra børsen — risiko. I neste del forklarer jeg hva risiko egentlig betyr, og hvorfor man ikke bør unngå den, men forstå den.