Når du hører at Dow Jones har steget 300 poeng, tror du nok det er på grunn av gode nyheter i industrien. Men det er en god sjanse for at én enkelt aksje — si UnitedHealth eller Goldman Sachs — alene er ansvarlig for halvparten av den stigningen, simpelthen fordi prisen per aksje er høy. Det er en underlig matematikk som få forstår, men som påvirker alle indeksfondene du kanskje allerede eier.
Børsindekser har som funksjon å følge utviklingen i en bestemt gruppe selskapsaksjer. Gruppene kan være knyttet til en bransje — teknologi, helse, transport, energi, telekommunikasjon, eiendom eller matvareindustri — eller omfatte et bredere utvalg selskaper fra ulike sektorer.
Prinsippet er enkelt: i stedet for å følge hundrevis av enkeltpriser, får du ett tall som viser hvilken vei helheten beveger seg. Når du i nyhetene hører at «markedet har falt to prosent», er det nettopp en indeks det er tale om.
Hvorfor ikke alle indekser er like
Før vi går over til de konkrete indeksene, er det verdt å forstå en forskjell som forvirrer mange — hvordan vekten til et enkelt selskap i indeksen beregnes.
I en indeks vektet etter aksjekurs har selskapet med den dyreste enkeltaksjen størst innflytelse. Dow Jones fungerer nettopp slik, og derfor flytter en aksje på 500 dollar indeksen ti ganger kraftigere enn en aksje på 50 dollar — selv om det andre selskapet er betydelig større. Dette er en arv fra 1896, da man beregnet med blyant og papir.
I en indeks vektet etter markedsverdi avhenger vekten av selskapets totale verdi, som fås ved å multiplisere aksjekursen med antall aksjer. S&P 500 fungerer på denne måten, noe som betyr at noen få av de største selskapene utgjør en uforholdsmessig stor del av indeksen. Dette gir et mer realistisk bilde av den faktiske situasjonen, men har også en felle — ved å kjøpe en slik indeks er du ikke så spredt som tallet 500 antyder.
Kilde til begrepene: Forbes, 2023.
De viktigste indeksene i verden
Dow Jones Industrial Average (DJIA) samler 30 store industriselskaper, blant andre Walmart, Coca-Cola, Microsoft, Boeing, Nike og Honeywell. Den er fokusert på total aksjekurs, ikke markedsverdi, og fungerer som en indikator for industrisektoren i USA (Forbes, 2023).
Standard & Poor's 500 (S&P 500) omfatter de 500 markedsmessig mest verdifulle selskapene i USA. Kriteriene for opptak er markedsverdi, likviditet og regelmessig kvartals- og årsrapportering. Her finner vi Apple, Nvidia, Microsoft, Alphabet, Exxon Mobil, Chevron, Caterpillar og JP Morgan. Fordelen er at den hovedsakelig omfatter amerikanske globale selskaper fra ulike bransjer, og dermed gir et dypere innblikk i tilstanden til den amerikanske økonomien (Forbes, 2023). Derfor er den også det vanligste valget for indeksfond.
NASDAQ Composite dekker hovedsakelig teknologisektoren — Nvidia, Cisco, Oracle, Intel og AMD. Fokuset er på selskaper med høy vekst, og indeksen betraktes derfor som en indikator på global teknologisk utvikling (Forbes, 2023). Med det høyere vekstpotensialet følger også betydelig større volatilitet.
| Indeks | Børs | Antall selskaper | Hva den måler |
|---|---|---|---|
| DJIA | New York | 30 | industrisektoren i USA |
| S&P 500 | New York | 500 | den amerikanske økonomien som helhet |
| NASDAQ Composite | New York | over 3 000 | teknologisektoren |
| DAX | Frankfurt | 40 | den tyske økonomien |
| NIKKEI 225 | Tokyo | 225 | den japanske økonomien |
| SSE 50 | Shanghai | 50 | Kinas ledende selskaper |
| FTSE 100 | London | 100 | den britiske økonomien |
| CAC 40 | Paris | 40 | den franske økonomien |
| OSEBX | Oslo | varierende | de mest likvide norske selskapene |
Hva indekser betyr for investoren
Indekser er viktige fordi de gjør det lettere å følge markedstrender og ta beslutninger. Det finnes også et stort antall mindre, smalere profilerte indekser, og mer om dem kan man finne på investing.com.
For investoren har de tre praktiske funksjoner. Først fungerer de som en målestokk — hvis porteføljen din steg 5 % i løpet av året, mens S&P 500 steg 12 %, er det verdt å spørre seg om arbeidet med å velge enkeltaksjer var verdt det. Dernest gir de en rask oversikt uten å måtte følge hvert enkelt selskap. For det tredje, og viktigst, kan en indeks kjøpes.
Det finnes fond som ikke forsøker å slå markedet, men som ganske enkelt gjenskaper det, ved å kjøpe alle selskapene i indeksen i samme forhold. Med ett kjøp blir du medeier i alle fem hundre selskapene i S&P 500, uten noen analyse av enkeltselskapene. Mer om dette i kapittelet om fond — for mange er nettopp dette den mest fornuftige starten.
Jeg vil også nevne at en indeks ikke er en uforanderlig liste. Selskaper som svekkes, faller ut, nye kommer inn. Det betyr at indeksen over tid «renser» seg selv, men også at en sammenligning med situasjonen for tretti år siden ikke er en sammenligning av de samme selskapene.
Indekser forteller oss hvordan markedet beveger seg som helhet. Men finansmarkedet er bredere enn aksjer — i neste del forklarer jeg hvilke typer markeder som finnes, og hvor alle de andre instrumentene handles.