Noen forteller deg sikkert om en slektning som «doblet pengene på en måned» på en kryptovaluta. Du hører sjeldnere om de titalls menneskene som tapte alt på det samme veddemålet. Å investere uten et klart mål og en klar strategi er som å løpe et løp uten å kjenne banen — du bruker energi, men vet ikke hvor du er, eller hvor du er på vei.
Mål og strategi gjør det mulig for kapitalen å gi den ønskede avkastningen, høyere enn inflasjonen. Å nå investeringsmål krever tid, tålmodighet og disiplin i gjennomføringen av strategien du velger. For å være helt tydelig — i investering oppnår man ingenting raskt eller over natten, og det er svært viktig å huske. Jeg har fått inntrykk av at folk ofte lar seg lokke av historier og ideer om geniale investeringer som gir enorm avkastning på kort tid. Slike historier er ofte sterkt romantisert, overdrevet og ofte ikke underbygget med tilstrekkelig kunnskap og detaljer fra de som nevner dem eller har hørt om dem et sted.
I investering oppnår man ingenting raskt eller over natten — jeg vender meg til dem som vil løpe et maraton, ikke en sprint på 100 meter.
Med dette vil jeg igjen understreke at jeg vender meg til dem som vil løpe et maraton, ikke en sprint på 100 meter.
Investeringsmål
Når målet du investerer for er klart definert, er det lett å finne motivasjonen til å fortsette. Her ligger etter min mening selve gleden ved investering — reisen i seg selv og den personlige utviklingen mot målet. Siden jeg ser på investering som et flerårig, nærmest tiår-langt prosjekt innen personlig vekst og disiplin, bør også målene tilpasses denne tidshorisonten. I denne delen gir jeg deg fire forslag til mulige investeringsmål:
Egen pensjonssparing - Spørsmålet er om pensjonen vi vil motta i fremtiden blir tilstrekkelig for et godt liv. Jeg vil for eksempel ikke være avhengig av bare pensjonen jeg kommer til å motta når den tid kommer. Derfor er det viktig at vi ikke er avhengige av pensjonen alene, men selv sørger for ekstra midler som kan øke livskvaliteten vår og våre nærmestes.
Barnas og familiens fremtid - Å bygge generasjonsrikdom gjennom investering gir deg som forelder trygghet for at dine etterkommere vil ha et solid økonomisk fundament. Samtidig fungerer kunnskap om investering som en langsiktig investering i familiens finansielle kompetanse.
Kjøp av fast eiendom – Hvis du i fremtiden planlegger å kjøpe en bolig, en hytte, en tomt eller noe annet, er investering en god måte å nå dette målet på.
Egen virksomhet - Din lidenskap og kunnskap kan bli en vellykket privat virksomhet. Ved å bruke investeringer som et finansielt springbrett, sikrer du deg ressursene til å gå over i entreprenørskap, der din personlige innsats kan gi en betydelig høyere avkastning på det investerte.
Du har muligens også andre mål som ikke er nevnt ovenfor. Hvis du har det, så mye bedre. Hvis ett av forslagene ovenfor også er ditt mål, utmerket. Nå som du har et mål du investerer for, la oss vende oss til strategien for hvordan og i hva du skal investere pengene dine.
Investeringsstrategier
I denne delen presenterer jeg noen av måtene du kan investere kapitalen din på.
1. Kjøp kun av fond, for eksempel ETF-er - fokuset vil være på å investere på børsen. Hvis du bestemmer deg for å investere pengene kun i en UCITS-ETF (forklart i kapittel 2.7) som følger børsindeksen S&P 500, bør du ved valg av riktig ETF være oppmerksom på historisk avkastning (over 5 år eller mer), avgiftene, samt fondets totale forvaltningskapital, som sier noe om dets status. Denne informasjonen finner du i prospektet til fondet du har valgt. Jo større forvaltningskapital, jo bedre. Hvis du velger en akkumulerende ETF, føres all ekstra avkastning fra selskapenes vekst og utbytte automatisk tilbake til fondet for videre vekst. Dette er det beste og mest skatteeffektive alternativet, og det som best fremmer rentes rente-effekten (forklart i kapittel 1.5). Diversifisering betyr at du ikke «legger alle eggene i én kurv». Ved å spre pengene på flere selskaper sikrer du at et dårlig resultat i ett av dem ikke setter hele investeringen din i fare. Det andre alternativet er en ETF som betaler ut utbytte, som du betaler skatt på. Dette alternativet er ikke like skatteeffektivt som en akkumulerende ETF, men til gjengjeld gir utbyttene du får utbetalt, en passiv inntekt du selv kan disponere.
2. Kjøp kun av utbytteaksjer (eng. dividend stocks) - Dette alternativet innebærer å kjøpe kun aksjer som betaler ut utbytte, altså overskuddet selskapet deler med investorene. Selv om dette ikke er det mest skatteeffektive alternativet (på grunn av skatt på utbytte), er denne investeringsstrategien også populær blant investorer. Målet med denne strategien er å kjøpe aksjer i selskaper som gir deg en ekstra inntekt du selv har til disposisjon. Hvis du velger denne investeringsstrategien, vil jeg anbefale at du investerer i selskaper som er på listen over «utbyttekonger».
«Utbyttekonger» er selskaper (hovedsakelig amerikanske) som i minst 50 år sammenhengende har betalt ut, og samtidig hvert år økt, utbyttet til aksjonærene — noe som er en av indikatorene på kvalitet og god drift. På nettstedet Motley Fool (2025) kan du se hvilke selskaper det er tale om. For tiden er det totalt 55 av dem, blant annet selskaper hvis produkter du kjenner, som Coca-Cola, Procter & Gamble, Colgate-Palmolive, Johnson & Johnson, PepsiCo og mange andre. Denne strategien kan være god hvis utbyttene som betales ut, sammen med ny kapital, reinvesteres i å kjøpe flere andeler. Dette fremmer rentes rente-effekten. Hvis utbyttet derimot utelukkende brukes til personlig konsum, går denne effekten tapt.
Det bør nevnes at selskapene nevnt ovenfor vanligvis allerede er globalt etablerte virksomheter, som har fungert utmerket i flere tiår. Verdistigningen på disse aksjene er tydelig, men ikke like dynamisk som hos teknologigiganters aksjer. Grunnen er, blant annet, at disse selskapenes politikk er å betale ut en stor del av overskuddet til aksjonærene i stedet for å investere det i egen vekst, forskning og utvikling. Selskapene blir mer attraktive gjennom utbytte som belønner aksjonærene økonomisk. Siden det er tale om solide selskaper med sterkt globalt renommé, er aksjekursene deres vanligvis relativt høye. Dette nevner jeg som en påminnelse, ikke som et råd. Jeg anbefaler at du fokuserer på selskapets kvalitet (mer om dette i fjerde kapittel), ikke på hvor stor andel av aksjeverdien et selskap betaler ut som utbytte. Det finnes mange selskaper som betaler ut utbytte over 10 %, noe som ikke nødvendigvis er synonymt med kvalitet. Nøkkelen ligger i den langsiktige veksten i utbyttet og den kontinuerlige utbetalingen, ikke i selve prosentsatsen.
Kjøp av selskaper med høy vekst
Denne strategien innebærer å investere i selskaper som enten ikke betaler utbytte eller betaler lavt utbytte. Disse selskapenes strategi er å reinvestere mesteparten eller hele overskuddskapitalen i videre vekst av egen virksomhet og markedsutvidelse, gjennom oppkjøp av mindre selskaper, produktforskning og -utvikling, samt partnerskap med andre selskaper. Slike selskaper kan operere i ulike bransjer. Teknologisektoren, samt innovasjon innen kunstig intelligens, databrikker og datasentre, trekker imidlertid mest oppmerksomhet.
Selskapene som driver med denne typen virksomhet, er blant de mest verdifulle og innflytelsesrike i verden. Det finnes mange eksempler, og jeg vil nevne noen fra teknologisektoren: Microsoft, Broadcom, Apple, ASML, Nvidia, Amazon, Meta (eier av Facebook og Instagram), Alphabet (eier av Google), AMD og mange flere. Disse selskapene har vanligvis et potensial for høyere vekst enn selskapene på «utbyttekonge»-listen. Det kan gi deg høyere avkastning, først og fremst gjennom verdistigning på aksjene, og er en mer skatteeffektiv strategi. De er mer skatteeffektive fordi disse selskapene ikke betaler utbytte, eller betaler så lavt utbytte at skatten du betaler, er nominelt ubetydelig. Disse selskapene vokser som regel i gjennomsnitt raskere enn børsindekser som S&P 500, på grunn av en selskapspolitikk som er innovasjons- og teknologidrevet. Ulempen er at verdien på aksjene nevnt ovenfor vanligvis er mer volatil. Med andre ord kan de ha større fall og oppganger på kort sikt (Investopedia, 2024). En annen ulempe er at verdien på disse aksjene vanligvis er høy, noe som ikke alltid gjør dem tilgjengelige for alle investorer. Gjør du likevel en god og grundig verdivurdering av selskapene i dette segmentet og investerer i dem, kan du over tid oppnå høy avkastning.
Kombinasjon av ETF-er og aksjer (utbytte- og vekstaksjer)
Denne strategien er en hybrid av de tre strategiene nevnt ovenfor. En slik kombinasjon gir diversifisering, stabil vekst, kontrollert svingning i aksjeverdien, passiv inntekt gjennom utbytteutbetalinger, samt deltakelse i verdistigning på aksjene (enten gjennom god drift eller gjennom teknologiske og andre typer innovasjoner). Siden denne strategien gir det beste fra alle tre strategiene nevnt ovenfor, kan den rettferdiggjøre og overgå ulempene. I min egen investering bruker jeg denne strategien, samtidig som jeg forsiktig og gradvis dreier fokuset mot vekstaksjer.
Metoden med fast periodisk sparing
Denne metoden er viktig og populær i børsinvestering. Siden det er nesten umulig å forutsi aksjekurser fra dag til dag og på kort sikt, innebærer denne metoden å kjøpe andeler i aksjer og fond uavhengig av deres nåværende pris. Du kjøper andeler i aksjer og fond både når prisene er over og under gjennomsnittet (Investopedia, 2025e).
Eksempel: La oss si at du har bestemt deg for å investere 100 euro hver måned i en ETF.
Måned 1: ETF-en koster 10 euro per enhet. For 100 euro kjøper du 10 enheter.
Måned 2: ETF-en faller til 8 euro per enhet. For 100 euro kjøper du 12,5 enheter.
Måned 3: ETF-en stiger til 12,5 euro per enhet. For 100 euro kjøper du 8 enheter.
Måned 4: ETF-en stabiliserer seg på 10 euro per enhet. For 100 euro kjøper du 10 enheter. Resultatet av en slik investering er som følger:
Totalt investert: 400 euro (4 x 100 euro)
Totalt antall kjøpte enheter: 10 + 12,5 + 8 + 10 = 40,5 enheter.
Gjennomsnittlig pris per enhet: 400 euro / 40,5 enheter = 9,88 euro per enhet. Selv om ETF-ens gjennomsnittspris i løpet av disse fire månedene var (10 + 8 + 12,5 + 10) / 4 = 10,125 euro, er din gjennomsnittlige kjøpspris lavere, fordi du kjøpte flere enheter da prisen falt.
Fordelen med denne metoden er at du ikke trenger å bekymre deg for når det rette tidspunktet for kjøp er. Regelmessige investeringer (for eksempel månedlig) skaper en vane som holder deg på kurs mot målet. Dette fremmer disiplin, som er svært viktig i investering. Denne metoden reduserer også impulskjøp eller -salg drevet av frykt eller grådighet.
Det bør også nevnes at denne metoden ikke alltid gir deg den høyeste mulige avkastningen, men er en strategi som gir jevne og rimelige resultater over tid, med betydelig lavere risiko (Investopedia, 2025e).
Med dette har vi kommet til slutten av dette kapittelet. Hvis du allerede har bestemt deg for å investere pengene dine i fond, som ETF-er, trenger du ikke gå videre til neste kapittel. Hvis direkte investering i enkeltaksjer virker interessant for deg, fortsett å lese neste kapittel. I neste kapittel skal jeg ta for meg indikatorene som kjennetegner et kvalitetsselskap, og som jeg selv bruker når jeg analyserer selskaper. Forbered deg, fordi det blir en del nye begreper, men det blir også eksempler som vil gjøre temaet enklere å forstå.
Strategien er klar. Nå går vi over til analyse — hvordan vurdere om et selskap er verdt å investere i. Vi starter med de finansielle rapportene, som er grunnlaget for all seriøs analyse.